Tjeldsundet til Tjeldøya

Tjeldsundet er et beskyttet farvann, men det kan strømme en del her.

Så det er greit å sjekke om man vill få medstrøm eller motstrøm.

Vi sjekket Yr kystvarsling og gikk med fin medstrøm gjennom her.

Det blåste opptil 10 m/s imot det meste av veien.

Ikke så aktuelt å krysse seg gjennom her hvor det både strømmer og fallvinder av ulik retning.

Dette er ganske typisk for slike sund og fjorder og flere steder her er det ganske trangt.

Tjeldsundet er et 25 nm langt sund mellom Hinnøya og Tjeldøya samt fastlandet. Sundet strekker seg om lag fra Gressholman i nord til Lødingen i sør.

Lødingen, Tjeldsund, Skånland og Harstad kommuner grenser til Tjeldsundet.

Kjerstad og Kanstadfjorden.

Tjeldøya er ei øy i Tjeldsund kommune i Nordland og ligger mellom Hinnøya og fastlandet.

Øya har et areal på 187,88 km².[1] Høyeste punkt på Tjeldøya er Trollfjellet på 1 010 moh.

Strømmer bra inn til den lille Tjeldfjorden.

Tjeldøya er knyttet til fastlandet med den 240 meter lange Ramsundbrua.

En idyllisk liten havn med gjesteplasser som er litt åpen mot SV.

En liten pub er det og her som er åpen enkelte helger, hvor det er levende musikk.

Ganske trang innseiling og det kan strømme en del her.

Fint turterreng i området her.

Grøtavær

Fin fart med 5,5 knop over Andfjorden

Zkipper hjelper nå til med seilingen.

Zkipper er nå godt båtvant og når det er rolige forhold hender det han tusler han rundt og ordner med ting.

Stort sett ligger han ute ved cockpit å sover som vanlig.

Han har nå og begynt å roe seg litt i forhold til å være inne i båten, spesielt når det regner.

Han vil fortsatt helst ligge ute.

Grei brygge, åpent mot været og man kan kun legge til på utsiden av bryggene her.

Dette er et veldig koselig sted med hyggelige folk.

Det er to brygger her hvor man kan ligge for en rimelig sum.

Havnen ligger åpent til og retning Sør|Nord.

Vi lå greit her når det blåste fra Sør.

Dagen etter dreiede det, på tross av værmelding på vest og vi forlot havnen får å slippe at vinden og skvalpesjø uroet oss for mye her.

Under andre verdenskrig ble det anlagt et tysk kystbatteri i Grøtavær.

BatterietHeeres Küsten Batterie Grötavaer 12/983, ble oppsatt med fire 15,5 cm kanoner med skuddvidde 18 000 m, i juni 1941.

Grøtavær er gammelt fiskevær hvor opptil 3000 folk holdt til. Det var omtrent ikke et tre igjen i området når fiskerne holdt på her.

Ikke alle hadde sted og bo og de sov under båtene og brant bål for å holde varmen.

Gamle bygg ser ut for å ha fins-inspirert lafteteknikk, som gjør det enklere å ta ned bygg igjen.

Under krigen bygde tyske okkupasjonsmakten kystfort her som senere ble overtatt av norske Forsvaret.

Da var det strengt her og utlendinger måtte ha politiattest for å oppholde seg her.

Anlegget ble solgt til kommunen og er nå leirsted for ungdom.

I området og på øyene er det nå mye sauer.

Beboerne har og blitt enige om å verne fuglelivet på øyene hvor det tidligere ble plukket egg.

Grøtavær ligger på Grytøya og det høyeste punktet er det 1 013 meter høye fjellet Nona.

I 1972 styrtet en Twin Otter på vei fra Bardufoss til Stokmarknes i fjellet Litjetussen. 17 mennesker omkom i ulykken, som senere ble kalt Grytøya-ulykken.

Risøyhamn

Fikk fin vind innover i farvannet mellom Vesterålen og Andøya.

Litt annen bebyggelse her en typisk nordnorsk.

Så ikke ut for at stedet bar preg av å ha hvert fiskevær og kanskje derfor litt annerledes?

Et utendørs museum, butikk og anløpshavn for hurtigruten er nok det som er på dette stedet.

En fin ny gjestebrygge var og på plass.

Ny skole var det her og selvfølgelig Risøyrenna som er kjekk for å slippe å gå på utsiden og rundt Andøya.

Rene juleaften når det blinker i alle lyktene her.

Risøyhamn er også det sørlige utgangspunktet for Risøyrenna, som ble åpnet i 1922 og som er 4,8 km lang.

Risøyrenna gjør det mulig for større fartøy å passere mellom Andøya og Hinnøya.

Oppvasken skyller man greiest med vannslange.

Nykvåg

Nykvåg er blant annet kjent for fuglefjellet som ligger like ved bebyggelsen på stedet.

Fuglefjellet er vernet som en del av Nykvåg/Nykan naturreservat.

Nykvåg som ikke må forveksles med Nyksund, som ligger lenger ut i Vesterålen, har også en smal og beskyttet havn.

Vågen som det og kalles her har ikke på samme måte turisme, selvom det kan være noen bobiler i områdene her i nærheten.

Slike rolige steder liker jeg godt.

Flott turterreng, små ørretvann og fra toppene kan man se utover havet.

Vi var på tur til de høyeste toppene, men ble lurt av tåken som nå om høsten kommer brått og skjermer for utsikten.

Nå er det også såpass sent på året at Lundefuglene har forlatt fjellet for årets sesong.

Tidligere var det enorme mengder med fugl.

Dette er nå dessverre gått tilbake med opptil 70% færre hekkende par.

Rett ved havnen er det et lite fuglefjell og noen krykkjene som kakler hele året.

Et av fuglefjellene utenfor Nykvågen

Havørner så vi syv stykker av på en gang innover ferskvannene her på leting.

De lurer nok på hvor det var blitt av maten nå som Lundefuglen har reist til havs.

Skarvågen Bø

Fiskemottak og brygge for sjarker.

Navnet har vært skrevet Skeruog og Skoruogh i 1567, Schoruog i 1610, Skæruog og Schærewogh, Skorwog og Schorewogh i 1614, Schorewog i 1615, Skierūogh og Skorūogh i 1617, Schorūog i 1618, Skorreuogh i 1620 og Schaarvogen i 1723.

Samisk låneform er Skar-vākkē.

Førsteleddet er utan tvil skor f. ”en langstrakt Huulning, omtrent som et Bækkeløb med Bakker paa begge Sider” (Aaasen).

Dette høver framifrå for myrdraget mellom Naddan og Ramnbergfjellet, frå den såkalla Skorvågskorsen og ut til Krumsvågen (der opningen er trongast).

Krumsvågen er då den eigentlege Skårvågen, og Krum- er vel eigentleg det same ordet dom norrønt krummi m. ”ramn”. (Bø kommune)

3,5 km fra Straume butikksentrum.

Det drives og med fe i området her.

Bø i Vesterålen med Ringstad og Steine

Rolig seiling ut mot området Bø i Vesterålen som jeg skal sjekke ut.

Ringstad var fin liten havn og hvor det var muligheter for å finne svaiplasser rundt.

Fikk og fin Brosme på 100 meters dyp på utsiden her.

Selvberging. Tangmelde, sopp og Brosme.

Steine har en liten havn hvor stort sett sjarker holdt til.

Det er fine muligheter til å gå turer rundt i terrenget her.

Ikke så lett å finne skilt inn til området, men var noen lyktestolper innover mot fjellene som viste vei.

Dette er foresten et av områdene Lars Monsen minutt for minutt gikk.

I Bø var vi og innom Bjørknes gård ved Straume og en kjenning fra hvalforskningen som driver besøksgård her.

Artig for både Zkipper og meg.

Nå blir det mer høstsesong med vind og byger, selv om det denne gangen var i Sør-Norge det meste kom.

Tips er å surre ekstra tau rundt rulleseilene og feste disse,!så de ikke løsner i vinden og blåses i stykker.

Alsvåg

Artig seiling fra Andøya selv om den første delen var rotesjø. Motvind, motstrøm og motsjø.

Etterhvert kunne jeg falle av litt på kursen og fikk 5-6.5 knop og morsom seiling.

Liten stopp på Alsvåg. Stedet har en liten havn og en del oppdrettsvirksomhet.

Man kan finne svaiplass rundt her så det ut for.

En mulig betydning av navnet Alsvåg kan være «den høye vågen». I forhold til andre havner i området ligger Alsvågen nærmere fjellet.

Alsvåg er i areal en av de største gårdene i Øksnes.

Kontakten har vært sterk til alle nabogårdene der Alsvåg danner et naturlig midtpunkt.

Alsvåg har havn som ligger nært gode fiskeområder.

Alsvåg utvikla med tida en rekke fellesfunksjoner for sitt omland, blant annet dampskipsanløp og fraktfart, og i seinere tid slipp og verksted.

Gården er fra før vikingtida, og den har aldri vært øde.

Alsvåg har holdt stillinga som et livskraftig sentrum i den østlige delen Øksnes, med et aktivt kulturliv på en rekke områder.

Bleik

Bleik og Andenes er her omgitt av det som og kalles støvelhav.

Altså mange steder hvor det er så grunt at man kan gå der med bare støvler.

Så det gjelder å følge med og det kan være utfordrende når sjøen står innover her.

Norges lengste hvite strand.

Navnet kommer antagelig av gammelnorsk bleikr – lys, etter den lyse sandstranden.

Området rundt her er fantastisk og dermed og ganske populært både med bobiler, telt og folk på tur.

Men det var ikke mengder av folk her.

Bleik har en særpreget klyngebebyggelse og næringsgrunnlaget er hovedsakelig fisketilvirking og fiskeindustri, mekanisk verksted.

I 1925 ble store deler av bebyggelsen ødelagt i en storstorm.

En gammel gårdshaug kan spores tilbake til 600 e. Kr og har en dybde på 6 m.

Dette er et typisk sted som ble etablert med kombinasjonen, kort vei til fiskefelt og greit å dra båtene opp ved dårlig vær.

Når moderne større båter ble mer aktuelt ble det behov for molo og det er bygget molo her i flere omganger.

Liten havn som er stedvis grunn og ved det kraftigste været kan ha sjøgang.

Det var ikke så mange gjesteplasser her nå. Veldig hyggelige folk her og vi fikk lånt en plass.

Stedet blir av beboerne og kalt gården grunnet samholdet. Man bygde tett for å gi mest mulig jord til for til dyrene.

Det ble slått gress også høyt i terrenget og et av stedene ble kalt Himmelhytta siden det lå så bratt og høyt.

Foret ble så sleppt rullende ned fjellsiden.

Fuglefjellet med mye Lundefugl.

Det kjente fuglefjellet Bleiksøya ligger rett utenfor Bleik, innenfor ligger Bleiksmorenen naturreservat.

Båten Laura gikk turer til dette fuglefjellet, Bleiksøya rett på utsiden her.

Det er flere fiskevann og morenen ble antagelig til ved gammelis fra istiden.

Måtinden er bare litt over 400moh, allikevel en må på topp. Utsikten er flott og en super tur.

Helt greit å gå opp og når man kommer opp så er terrenget veldig lett å gå.

Det er flere mulige stier opp til Måtinden

Toppen er populær og ved godt vær i ferietider er det en del som tar turen hit.

Jeg er av typen som synes naturopplevelsen blir større når man ikke går sammen med mange andre.

Så jeg og Zkipper valgte å gå til Nonstoppen og gå eggen utover.

Det er fin rundtur og man kan og gå nedom vannene og forsøke fiskelykken.

To ørreter til kvelds smakte fortreffelig.

Andenes

Veldig rolig seiling fra Dverberg omtrent uten noe vind.

Varmt i luften, vi koste oss og seilte hele dagen i 2-3 knop.

Det var nesten bare fartsvinden i perioder med litt medstrøm.

Et tydelig landemerke på Andenes er fyret, som er 40 meter høyt og ble bygd i 1859.

Andenes ligger helt ytterst på Andøya med et støvelhav rundt seg.

Det vil si mye grunner og utfordrende farvann.

Andenes er også kjent for sin militære flybase, som det nå er diskusjoner om rundt den videre driften.

Stedet har og et romforskninsenter og utdanning innen dette, hvor det kan skytes ut forskningsraketter.

Andøya Space Center, tidligere Andøya Rakettskytefelt, er et senter for oppskyting av forskningsraketter og slipp av vitenskapelige ballonger.

Ny brygge som det nok etterhvert vil bli vann også ved.

Ikke akkurat det mest idylliske stedet her rett ved fergeleie og området for litt småindustri og fiske.

Men helt greit å ligge her.

Det er og en brygge på andre siden av fergeleie som er mer beskyttet, spesielt på vinteren hvor det kan bli litt svell når storhavet banker på.

I Havnevæsenets historie fra 1914 står det ‘stedet er et meget gammelt fiskevær, og det hadde i aarene omkring 1885 betydelig større eksport av fiskeprodukter end noget andet vær i Vesteraalen’.

På 1500-tallet var Andenes det største fiskeværet i Nordland fylke.

Hele Middelalderen var en storhetstid for fiskeriene på nordspissen av Andøya.

Tyskere og hollendere oppsøkte Andenes og kjøpte opp tørrfisk. Fiskerne kom også i kontakt med Hansa.

I årene omkring 1885 hadde Andenes betydelig større eksport av fiskeprodukter enn noen annet vær i Vesterålen.

Dette skyldes særlig Andenes gunstige beliggenhet: det kan drives fiske året rundt enten østenfor på Andfjorden eller vestenfor, hvor havfisket drives på eggen (som ligger 1,5 til 2 mil fra land).

Det finnes få steder der den store styrtning mot verdenshavets dyb kommer kysten så nær som ved Andenes.

Strekningen utenfor Andenes og Senja er en av de fiskerikeste havstrekninger i Europa.

Sjekket ut indrehavnen som er veldig grunn.

I begynnelsen av 1700-tallet gikk folketallet ned på Andenes som følge av et dramatisk fall i tørrfiskprisene i Bergen og en påfølgende stagnasjon i tørrfiskhandelen.

Dermed kom også Andøya inn under Bergens monopolhandel i Nord-Norge.

Fram til 1800-tallet levde Andenes og vel hele kyst-Andøya en slags skyggetilværelse. Fiskeværet eksisterte, men heller ikke mer.

I 1821 begynte et nytt tilbakeslag. Denne gangen skyldet det ‘Storskaden’, der mange båter forliste ute på havet i et uvær.

Minnebauten nede på Værbakken sentralt i Andenes minner om denne hendelsen.

Spor etter jernbanen til moloen.

1895 var året bygginga av molo begynte: en bygningsprosess som skulle strekke seg over ti somre, fram til 1904.

Om vinteren lå arbeidet stille, men i sommerhalvåret kunne det være opp til hundre mann som jobbet på moloanlegget.

For å kunne transportere stenene ut over moloen ble en trallebane brukt.

Steintraller ble trukket med hest inntil man fikk lokomotivet ‘Røiken’.

Stenene ble så reist på plass med en liten hånddreven kran. Innerste kjernen av moloen blir kalt for jeté.

Det ble brukt tradisjonelle håndredskaper som slegge, meisel og spett for å få de store steinene ordentlig på plass.

Stenene som ble brukt til moloanlegget veide opp til ti tonn og ble delvis hentet fra Andenes: fra Flamberggodden, nær fyret og fra Trollhaugen (ved Kjerringnesset).

Til transport ble det brukt hester (steinbruddet på Ravnholmen) og jernbaner (steinbruddet på Trollhaugen og fra Bjørnhaugen).

Slik gikk jernbanen fra moloen langs fyret til steinbruddet på merket. Men det ble også hentet stein fra steinbruddet i Steinavær.

Steinavær er en øygruppe i Harstad kommune (mellom Andøya og Senja) og disse stenene måtte fraktes tvers over Andfjorden på store prammer.

I hele anleggsperioden var det kun to ganger at dampbåten ‘Andenes’ måtte gjøre vendereis på grunn av dårlig vær.

Moloen ble 440 meter lang (regenet fra foten av fyret til ytterste tuppen ved lykta) og var den første molo av sitt slag her i nord. Den ble kalt for Rausamoloen.

Hele byggeprosjektet kostet over 650 000 kroner. Moloen beskyttet havna mot Nordishavet og gav dermed båtene bedre forutsetninger.

Moloen gav dermed store ringvirkninger for fiskeværet men var kun en del av en større havneutbygging som skulle følge årene etter.

Det var om sommeren i gode værforhold at båtene kunne ligge trygt ute.

Ved nordvest vind om vinteren ble båter ofte slått mot hverandre eller kastet på land og ødelagt.

Når fiskerne kom på land i storm, risikerte de at de miste både båt og fangst.

Det fantes ingen pålitelig liggeplass for båt eller fartøyer.

Likevel fantes to bukter, to brede innskjæringen i Andenes sin strandlinje.

Det var en bukt rett ned for bebyggelsen, som ble kalt for Trondhjemsbugten, som ble benyttet som landingsplass ved østlig vind.

Navnet Trondhjemsbugten kommer sannsynligvis av at det var her fiskekjøperne ankret på Andens.

En bukt østenfor, som ble kalt for Vikangbugten, ble benyttet når vinden kom fra vest.

Mellom disse to buktene lå en rev av cirka 2 km. lenge, som dannede en naturlig dekning.

På vestersida av Trondhjemsbukta ligger Lankanholmen som gav ly for vind fra vest.

I tillegg fantes det ved Trondhjemsbugten en rekke småskjær, som ved lav vann kunne yte noen dekning for nordlig vind.

Ved nordlig til vestlig vind var Trondhjemsbugten ubrukbar som havn, og ved nordlig til østlig vind var Vikanbugten umulig.

Likevel var alle stedene sårbare så snart vinden snudde.

Bygging av Andenes fyr i årene 1856-59 hadde gjort havna tryggere.

Men under storstormen fra 1881 var det flere store båter som forliste i fjæresteinene, og nødvendigheten for et tryggere havn ble igjen påpekt.

Andenes var på denne tiden den største eksporthavna for fisk i hele Vesterålen og behov for anløp av større båter økte kravet om havneutbygging.

Havnearbeidskommisjonen foreslo å bygge molo fra Nakken som skulle dekke Vikanbugten.

Det var ikke før 1894-95 at Stortinget bevilliget anlegg av havn, men på vestsida.

Rett utenfor fyret, ble det konkludert, var den eneste forholdsvis store og rene byggeplass som hadde en såpass dybde at fartøyer kunne ligge der.

Så kom planen om å bygge molo rett utenfor fyret på banen, en molo som skulle bygges over noen holmer og skjær mot Senholmen.

Utbygginga av havna samt godt fiske gjorde Andenes et av de største og mest moderne fiskeværene i landet.

På det meste hadde stedet nitten fiskemottak, men seinere strukturendringer har redusert antallet sterkt. (Wikipedia)

Dverberg

Stedet her har en molo med en brygge som styres av Andenes havnevesen.

Den er nok i utgangspunktet tiltenkt til fiskere.

En hyggelig havnevakt var bortom og gjesteplass både her og videre på Andenes ordnet seg.

Stedet har butikk, cafe’er, mc museum og en pub.

Dverberg kirke ligger på Dverberg i Andøy kommune i Nordland og hører til Dverberg sogn i Vesterålen prosti.

Kirka er ei åttekantet tømmerkirke med detaljer i empire.

Den ble innviet 17. oktober 1843 og har 350 plasser. Koret er inne i selve åttekanten og det pyramideformede taket toppes av en takrytter. Den tidligere kirka på stedet hadde langplan.

Befolkningen ønsket en åttekantet kirket og Hadsel kirke i nærheten var oppført slik noen år tidligere.

Opprinnelig var det tenkt å bygge kirken uten tårn, men den fikk tårn blant annet fordi tårnet ble brukt som seilingsmerke på kysten.

Det ble også foreslått å plassere prekestolen over alteret slik det var vanlig i åttekantede kirker, sognepresten gikk mot denne løsningen.

Arkitekt for kirka var Christian H. Grosch. Sørreisa kirke som ble ødelagt av brann i 1987 ble trolig oppført etter samme tegninger.[1]