Akkardfjord mer enn øye kan se

Planen er å gå utsiden av Sørøya.

På grunn av vestavind og kuling gikk jeg til Akkardfjorden som er beskrevet som en rolig havn.

Og tenkte at det så ut for å være en vanlig liten bygd med et lite fiskemottak.

Når man så oppdager at det er kameler her skjønner man at her er det mer spennende enn man først skulle tro.

Tarhalsen fyr

Stedet hadde også meget spennende turterreng med utgangspunkt fra bygda til blant annet luftige Fyrvokterveien.

Veien kan best beskrives som en sti som ble bygget av Tarhalsen Fiskarlag i 1931–32 på oppdrag for Den Kongelige Norske Fyrdirektør.

Slik fikk fyrvokteren en sikker helårs gangvei når han skulle passe fyrlykta ute på Tarhalsen.

I dag er fyret automatisert, drevet av solceller. Hammerfest kommune har restaurert fyrvokterveien, området er dermed åpent og tilgjengelig for turgåere.

Den gamle fyrvokterboligen har en spektakulær plassering. Den er åpen for allmenheten for 1døgns overnatting.

Man passerer på veien Gamvik vannet og der en fin turhytte før Sandfjellet og Gamvik gård.

Fint å telte her ved sandstranden.

Man passerer også Kjøttvikvarden, som med sine 12,5 meter er det høyeste sjømerket i Norge.

På klare dager kan man se den som en pekefinger mot himmelen fra Hammerfest.

Varden er helt spesiell – i motsetning til alle andre sjømerker som er plassert på holmer og skjær ved sjøen, troner denne på den høyeste fjelltoppen i området.

Varden ble bygget i 1853 og har siden da trosset vær og vind uten tilsyn og vedlikehold.

Det var et arbeidslag fra Sunnmøre under ledelse av Ole Gammelsen Mork som satte opp Kjøttvikvarden, og sjømerket skulle være «16 alen høyt, 12 alen bredt og 8 alen tjukt».

Arbeidslaget må ha gjort et grundig arbeid, for heller ikke tyskernes herjinger tok knekken på den.

Varden er et av de eldste byggverk som er igjen etter totalraseringen i Finnmark i 1944.

Gamvik gård driver gardsdrift på gamlemåten i Gamvikfjorden på yttersiden.

Kamelene holder til i Akkardfjorden.

Man skulle tro kameler ikke var spesielt egnet i Norge.

Det er mest fordi man ofte tenker på dromedarer når man snakker om kameler.

Kameler er mer fra Gobiørkenen i Indre Mongolia og der er det høyt og kamelene er tilpasset med mange spesielle egenskaper som å ha ull og kunne tåle temperaturer ned mot -50 grader.

Kjøttet spises, melken brukes til å lage blant annet ost og smør, huden til lær, pelshårene til tøyveving og i området hvor de kommer fra brukte man ekskrementene til brensel.

Kamelen er et unikt og spennende dyr. Det er mange interessante fakta om kameler, her er en liste over 30 av de mest interessante! (Facebooken til kamelene Bor og Besla)

30 utrolige fakta om kameler:

1. Ordet «kamel» kommer fra arabisk og betyr “vakker”.

2. En kamelpukkel lagrer ikke vann, men fett. Kamelen omgjør 1 gram fett til mer enn 1 gram vann.

3. En grunn til at kameler kan gå i lengre perioder uten vann er formen på de røde blodcellene. De er ovale og kan flyte når dyret er dehydrert istedet for å klumpe seg, som våre gjør. Kamelen er det eneste pattedyret som har ovale røde blodlegemer.

4. Kameler kan drikke opp til 200 liter vann på en gang.

5. Kroppstemperaturen kan varierer fra 34 til 41 grader celsius. De begynner ikke å svette før de er over 41 grader.

6. Kamelen har to rader med øyevipper som beskytter mot støv og sand.

7. Kamelene går i passgang

8. Kamelens overleppe er delt for å fange opp fuktighet som renner fra nesen.

9. De kan spise alt, inkludert tornete og salte ørkenplanter. De kan til og med spise rester av kjøtt, skinn og fisk hvis det er det eneste tilgjengelige, eller til og med skjerf, tau, teltduk og sandaler hvis det kniper.

10. Kameler kan sparke i alle fire retninger.

11. Kameler kan lukke neseborene mot vind og sand når det er nødvendig.

12. Formen på neseborene gjør at de beholder vanndamp og returnerer den til kroppen som væske.

13. De kan miste 25% av kroppsvæsken uten å bli dehydrert. De fleste pattedyr kan bare tape 15%.

14. Kamelen er en annerledes type drøvtygger enn kuer og geiter, den har for eksempel ikke fire, men tre mager.

15. Grønne planter gir dem den fuktighet de trenger uten å drikke.

16. Pelsen reflekterer sollyset og er isolerende mot både varme og kulde.

17. Hvis den blir provosert kan kamelen spytte – de kaster opp en stinkende grønn veske, som de sprayer over deg. En opplevelse man sent vil glemme.

18. Kamelavføring er tørr og brukes ofte til brensel, og deres urin kan være like tykk som sirup.

19. Som alle kameldyr har kamelen bare to tær per fot, og bare to ledd av tåa når bakken. De har ikke hover, bare negler som beskytter den fremre kanten på foten. Under hele foten finnes det en elastisk fotsole som består av bindevev.

20. Den kan løpe opp til 65 km i timen, lengre distanser 40 km/t.

21. Kamelen tåler fra -40 til +40 grader celsius.

22. Den har ekstremt god luktesans, og ser godt.

23. De sies å være gode svømmere.

24. Baktrisk kamel kan veie 300-1000 kg. (Dromedar veier mellom 300-600 kg).

25. Lengde: opp til 345 cm – Skulderhøyde: 180 – 230 cm.

26. En kamel kan bære 170 – 270 kg i 47 km pr dag i 4 dager.

27. Forfedrene stammer opprinnelig fra Nord-Amerika og spredte seg for 3-5 millioner år siden via Beringstredet, til Asia, Europa og Afrika. Noen dro sørover til Sør-Amerika og er i dag det vi kjenner som Lama, Alpakka og Vikunja.

28. Kamelmelk er full av vitamin C og jern, inneholder lite fett, er det nærmeste man kommer morsmelk, og blir brukt av beduiner til og med som solkrem.

29. Kamelen spiser snø og er en av de få pattedyrene i verden som kan drikke saltvann.

30. Kamelen kan bli ca 40 år gammel.

Ikke alle havner som har 17. mai tog.

Her er det utrolig hyggelige og gjestmilde folk.

Kom noen kastevinder inn her ved uværet som rir nå på denne tiden og jeg fikk etterhvert lånt meg en bås slik at jeg lå best mulig her ved kaien.

Spesielle landskapet Rolvsøya

I sundet mellom Rolvsøya og Ingøy strømmet det et par knop imot og det føltes litt som å gå i en elv til tider.

Vi la oss til i Tufjorden, hvor det er fiskemottak og hyggelige fiskere slik som jeg liker.

Her var det også velferdssenter og kafe for fiskerne og fiskemottaket. Så man kan kjøpe mat, dusje og vaske klær.

Havnen her kan være utsatt for fallvinder, men det går også an å ligge på svai lenger inn i den innerste bukten her.

Landskapet her er spesielt og brått, men ikke kupert.

Så det er artig å bevege seg rundt her.

Hare spretter rundt her og det skal være flere gode fiskevann på øya.

På Gunnarnes ligger skole, kirke og dagligvareforretning, og også her er det lune havneforhold innenfor moloen.

Rolvsøya er spesielt interessant i flora- og faunasammenheng. Det kan bl.a. nevnes at verdens nordligste forekomst av orkideen rødflangre finnes her.

I 1992 ble en helt ny art for vitenskapen, en parasittveps, funnet på øya. Denne fikk navnet Synacra ocularis.

Myrene på Rolvsøya er kjent for sitt rike fugleliv, og det kan nevnes at de nordligste svarthalespover hekker her.

Øya er et eldorado for aktiviteter som jakt, fiske og bærplukking, og har en natur som bare må oppleves.

Måsøya

På Måsøya ligger fiskeværet Måsøy, med ganske få innbyggere.

Øya var i tidligere tider kommunesenter, og den ga navnet til Måsøy kommune.

Salmedikter Magnus Brostrup Landstad ble født på Måsøya.

En liten villreinstamme holder til på øya.

Tidligere var det også beboelse i Roren, Skjåvika og Larsvika, men nå bor det folk kun i Østervågen og Vestervågen.

Hovednæringen på øya er fiskeri.

I Østervågen finnes hurtigbåtkai og butikk med post i butikk. Grunnskole var det fram til 2016.

Villrein

Et fint sted med liten havn hvor det og er mulig å ligge på svai.

Fint å gå tur på øya, her kan man treffe på både hare, lemmen og reinsdyra på øya i tillegg til fuglelivet.

Her finner man den roen som jeg jakter på og øya var vel verdt ett besøk.

Villreinen har ganske sannsynlig blitt tatt med ut på øya av sjøsamer og siden har noen dyr blitt igjen her og fortsatt holder til på øya.

Fantastiske Gjesvær

Langt i nord går det nå mot MidnattSol

Gjesvær er det eneste sted i Finnmark som er kjent fra vikingtiden, og er omtalt i Heimskringla til Snorre Sturlason fra 1225 som Geirsver.

Fine dager med temperatur opp mot 10 grader som nytes.

Vi kunne ikke bare ha slaraffenliv eller, så vi tok en tur til Vannfjordhytta, DNT’s nordligste hytte.

Vi tok en liten runde og snøsmeltingen gjorde at det ble en liten forsering av et stryk.

Tok Zkipper under jakken, men han valgte å hoppe uti stryket midtveis.

Jeg fikk tak på han og dratt han med meg siden det var litt stri strøm.

Gjesværstappen fuglefjell.

Farvannet er litt urent og det strømmer litt her.

Et fint sted å padle litt.

Gjesværstappan (også kalt bare Stappannordsamiskstoappo) er ei øygruppe i Nordkapp kommune i Finnmark.

Øyene ligger nord for fiskeværetGjesværMagerøya.

Nordfra er de tre største øyene Storstappen (høyeste punkt 283 moh) med halvøya Stauren, Kjerkestappen (høyeste punkt 166 moh) og Bukkstappen (høyeste punkt 92 moh).

Til sammen har de tre øyene et areal på ca. 1,6 km². Øyene er fuglefjell, og de er vernet som naturreservat.

Gjesværstappan har Norges største sjøfuglkoloni.

Blant annet har øyene en stor koloni av lundefugl og den nordligste havsulekolonien i Norge.

Også alke, krykkje, skarv, lomvi, havhest og havsvale hekker i Gjesværstappan.

Runder Nordkapp på speilblankt hav ⚓️

Nordkapp-platå blir rundet i vindstille.

Nå er det motstrøm fra Golfstrømmen idet jeg setter kursen sørover og yttersiden.

På norsk het klippen opprinnelig Knyskanes, men fikk navnet Nordkapp av den engelske utforskeren Richard Chancellor i 1553 da han passerte klippen på leting etter nordøstpassasjen.

Etter det ble den tidlig besøkt av blant annet diverse utforskere og celebriteter. Blant disse var kong Oskar II i 1873 og kong Rama V av Thailand i 1907.

Knivskjellodden som er det egentlige nordligste punktet.

Nordkapplatået (nordsamisk: Davvenjárga) er en klippe på Magerøya i Finnmark fylke i Norge, i Nordkapp kommune.

Den 307 meter høye klippen omtales ofte som det nordligste punktet i Europa.

Dog er Knivskjelodden ca. 1 380 m lenger nord, og dermed det kontinentale Europas egentlige nordpunkt.

Begge disse stedene ligger på ei øy, noe som gjør at Europas nordligste fastlandspunkt er Kinnarodden.

Flott området før Gjesvær.

Sykkeltur til Kamøyvær

Ytterste delen av Kamøyvær er en veldig fin plass.

Lenger inn i fjorden her ligger et fiskemottak. Her er det er lagt ut en flytebrygge som ikke er god å ligge ved.

Flere sjarker har gått ned her, så vi tok en sykkeltur fra Skarsvåg isteden.

Greit å få trimmet bena litt også.

Dårlig plassert flytebrygge og blir nok antagelig flyttet.

Innerst ved Kamøyvær.

Man skulle tro at det var godt beskyttet, men det blir kraftig vinddrag som gir problemer her.

På utsiden av fiskeværet, et koselig sted.

Koser oss på tur.

Skarsvåg Nordkapp

Mot Skarsvåg

Var veldig rotesjø og ikke noe særlig vind når vi startet fra Kjøllefjorden og satte kursen mot Honningsvåg.

Etterhvert med den vindretningen som var, så gjordet jeg en kursendring til Skarsvåg og det passet veldig fint.

Jeg var forberedt på at det skulle blåse opp utover ettermiddagen.

Akkurat i det vi rundet innover kom det noen kast på 12-14 m/s som gav litt ekstra fart rundt odden her.

Det ser ut for at det er en grei bukt med svaiplass ved innseilinga, om det ikke er nordlige vinder.

Norges nordligste fiskevær har trygg havn hvor det nå også satses på fisketurisme.

Egentlig ikke noe veldig med gjesteplasser og brygga her var det løsnet noen utriggere.

Nå var det fralandsvind og greie forhold med veldig hyggelige folk.

Fint å gå tur rundt i område her.

Skarsvåg er verdens nordligste fiskevær og med ca. 60 innbyggere.

Stedet ligger ved Risfjorden på nordøstsiden av Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark.

Fra Skarsvåg er det 14 km til ytterst på Nordkapplatået.

Utsikt mot Nordkapp-platå

Finnkirka og Kjøllefjorden

Finnkirka

På vestsiden av Nordkinnhalvøya, innseilingen til Kjøllefjorden, ligger Finnkirka.

En værbitt havklippe som har en form som kan minne om en kirke.

Finnkirka er antatt å en gang ha vært et urgammelt samisk offersted, og den er et landemerke for sjøfarende.

Det var viktig å gå innom her og gjøre ett offer før man gikk ut i det værharde området og ut i Østhavet.

I 2005 ble Finnkirka kåret til Norges vakreste klippeformasjon.

Kinnarodden (nordsamisk: Gidnegeahči) er det nordligste punktet på det norske og det europeiske fastlandet.

Det ble fin seiling og jeg og Zkipper tok en lengre økt på 11timer, når vind, strøm og været var med oss.

Det ble fin fart over Tanafjorden i medvind og sol.

Finnhval blåser

Mitt første møte med knølhval.

Innseiling Kjøllefjorden.

Foldalbruket er et gammelt nedlagt fiskebruk i Kjøllefjord med tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.

Fiskebruket ble etablert av Nils Andreas Foldal i 1917 og har har et vært fiskemottak med tørr- og saltfiskproduksjon, trandamperi og utleierorbuer for tilreisende fiskere.

Fram til 1959 hadde Foldalbruket ekspedisjonskai med hurtigruteanløp.

Etter å ha stått til forfall siden 1986 ble anlegget overtatt av Kjøllefjord Kystlag i 1993, og restaurering ble igangsatt.

Foldalbruket ble fredet av Riksantikvaren i 1994.

Anlegget benyttes til ulike aktiviteter, som blant annet Chrisfestivalen, en musikkfestival oppkalt etter bluesartisten Kristen Lyngedal, som arrangeres hver sommer.

Kjøllefjord kirke, en gave fra Danmark etter andre verdenskrig, innviet 1951.

Som så mange andre steder i Finnmark ble Kjøllefjords bebyggelse satt i flammer av tyske soldater høsten 1944, og hele befolkningen på ca. 700 mennesker ble evakuert og spredt over hele landet.

Etter frigjøringen kom de fleste tilbake. Gjenreisingen tok til, reguleringsplan ble utarbeidet og etter hvert kom også den permanente bebyggelse.

I løpet av meget kort tid ble næringslivet gjenreist og ni relativt moderne fiskebruk kom i gang og dyktige fiskere skapte en god næring.

Kjøllefjord har en god havn og det lå en del sjarker her.

Nå var vinterfiske på hel, men det har vært veldig godt fiske i vinter og jeg fikk blant annet en prat med Tønsbergværingen som fikk rekordtorsk på 55kg på juksa.

Hamningberg et unikt sted

Stedet er spesielt i finnmarkssammenheng med sin intakte bebyggelse fra 1800-tallet.

Her var det tidligere stor aktivitet.

Stedet ble ikke satset på ved å bygge trygg havn når det etterhvert ble konkurranse ved større fiskebåter og egnede havner for disse.

For stedet ble det da tvunget frem en fraflytting. I dag har stedet ingen helårsbosetting.

Hamningberg hadde i sine glansdager mange fiskebruk med drift hele året og noen med drift kun i sommermånedene.

Hamningberg har alltid hatt et variert næringsliv og aldri hatt noen enerådende væreier.

I Hamningberg står et minnesmerke over redningsdåden som ble utført våren 1894.

Det ble meldt om «Orkanaktig Storm» samtidig som en stor fiskeflåte med småbåter var på havet.

Ingen av dampskipene ville gå ut i det forrykende været, men mannskapet på den splitter nye redningsskøyta RS «Colin Archer» satte ut for å komme fiskerne til unnsetning. Skøyta berget 37 mennesker fra «den visse død».

Redningsaksjonen i Hamningberg ble svært godt kjent på kort tid over hele landet.

Dette satte fart i arbeidet med å bygge flere redningsskøyter for den såkalte redningssaken, eller bare «saken», som man sa i Finnmark på den tiden.

Det er åpent rett inn fra havet her og har fortsatt ingen egnet havn.

Så Diora ble lagt på svai og vi tok kajakken til land.

Vær oppmerksom på at det er kabel midt i sundet her, selvfølgelig ved den beste ankringsplasser.

La oss litt på siden av den og slik at det ikke var noe fare for at det supre Rocna ankeret skulle dras over og skape krise en her.

Store deler av Finnmark ble brent og helt ødelagt under krigen.

Det er derfor spesielt at Hamningberg har fått beholde en stor del av bygningsmassen fra før andre verdenskrig, der noen av bygningene er fra 1800-tallet.

De fleste av de i alt 65 bygningene er i dag verneverdige.

De består blant annet av det sentralt beliggende Hanssenhuset, rorbuer, pakkhus og russiske, prefabrikkerte, laftede hus.

De siste er fra pomortiden (ca. 1720–1917), da mange russere kom for å fiske fra sine stasjoner i området.

De satte opp sine egne hus, og deres lafteteknikk var litt annerledes enn den norske.

I denne perioden var det stor aktivitet, og i 1900 var Hamningberg et av de største fiskeværene i Øst-Finnmark, med ca. 250 innbyggere.

Hamningberg var et av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.

Hamningberg blir i dag benyttet flittig av hus- og hytteeiere året rundt.

Selv om veien stenges om vinteren, er det mulig å komme fram med snøscooter og båt.

Veien er beskrevet som går helt lengst øst og den ender som en slutten på Europa.

Om sommeren er det et yrende folkeliv på stedet, med mange tilreisende.

Området rundt er et spesielt landskap og rullesteinområdet sies å være den tidligere kystlinjen og havbunnen.

Innover her ser landskapet nesten ut som man forestiller seg månen eller slags Mordor fra Ringenes herre.

Været var bra og vi utnyttet dette og passet på å ta ett litt lengre strekk til Berlevåg.

Vi kom i havn rett før midnatt, idet solen gikk ned.

Hurtigruteskipene møtes her og den ene skipet venter her på at det andre skipet går fra kai.

Det signalisere heftig når skipene møtes, som show for passasjerene.

Fuglefjellet ved Ekkerøy

Lyden av tusenvis av Krykkjer i fuglefjellet er en opplevelse i seg selv.

Når fuglefjellet ligger i vakker natur slik som her på Ekkerøy er det en veldig naturopplevelse.

Havnen her var nå ikke helt tilrettelagt og det er ganske grunt området.

Utriggere skal flyttes på innsiden og da skal det visst være mulig å legge til på yttersiden.

1,7 m var dybden helt ytterst på brygga.

Nå på denne tiden av året går kongekrabbene opp på grunt vann for å skifte skal og det er mulig å dykke etter de.

Fanget to fine krabber som ble til super mat.

Ekkerøy hadde ett kystfort som man kan finne rester etter.

Kanon som okkupasjonsmakten plasserte her under andre verdenskrig kunne ikke benyttes grunnet dårlig fundament.

Platået på toppen her ble i gamledager benyttet til å sanke inn og tørke torv til brensel.