De første Nordlys opplevelsene var kraftige


Det var når jeg lå utenfor ved Væra på svai jeg våknet opp, kikket ut og hele himmelen var blitt grønn.  

Jeg liker å sove og derfor ikke den perfekte nordlysobservatøren. 

Vet ikke helt hvorfor jeg våknet opp til dette virkelige kraftig utbrudd, som jeg senere og har hørt nordlysfotografer snakke om.


Jeg hadde så vidt sett litt Nordlys her oppe, men nå var det som om hele himmelen beveget seg.

Helligvær kirke

Fra Skrova

Senere skulle jeg få oppleve mye fantastisk Nordlys, også få rigget til kamerautstyr og tatt bilder. 

Alikevel så er det nok denne første opplevelsen jeg husker best og som helt magisk.

Litlemolla



Polarlyset inneholder bare visse spesielle farger, altså ikke alle fargene i solspekteret. 

Dette er på grunn av at polarlyset skapes gjennom stråling i ulike bestemte bølgelengder fra atomer og ioner i atmosfæren. 

Dette foregår i forbindelse med at disse atomene og ionene i atmosfæren blir truffet av solvinden, strømmen av partikler fra sola. 

Dette fører til en eksitasjon av atomene, og de sender ut lys i bestemte bølgelengder. Fargene kommer for det meste fra eksiterte nitrogenmolekyler, ionisert nitrogen og oksygenatomer. 

Fargen på polarlyset avhenger av hvor høyt i atmosfæren fenomenet oppstår.

Over 180 km – Nitrogenmolekyler og oksygenatomer skaper rødt lys.
Mellom 120 km og 180 km – Oksygenatomer skaper sterkt gulgrønt lys.
Under 120 km – Ionisert nitrogen skaper blålilla lys.

Det er flere tjenester som tilbyr nordlysvarsler og med såkalt Kp-indeks, som både regnes ut som et varsel i sanntid og i ettertid.

Når Kp er 5-6 kan nordlys ses helt fra sør-Norge.

Du HelligeVær og fortsatte leting etter sted å være

Ute i Vestfjorden ligger det som lokalt kalles Væran som består av flere øyer midt ute i fjorden. 

Jeg ville sjekke ut om noen av plassene var greie som overvintringsplass under mørketiden. 

Helligvær er et fiskevær i Bodø kommune som ligger 30 kilometer ut i Vestfjorden. 

Fra Helligvær er det utsikt sørover mot Helgeland, sørøstover mot Salten, Steigen mot nordøst og hele Lofotveggen. 

Helligvær er bygd opp som de fleste andre fiskeværene med brygge og naust ved sjøen og bebyggelse i le lenger inn på været. 

Det finnes flere gamle nordlandshus på Helligvær, og noen er fra så tidlig som 1800-tallet. 

Fem av de rundt 365 holmene, skjærene og øyene er bebodd; Sørvær, Brønnøy, Storsørøy, Vetterøy og Vokkøy. To av øyene, Prestøy og Beskøy, er bebodd om somrene.

Siden Helligvær ligger i Vestfjorden er det viktigste næringsgrunnlaget fiske, og det er også turisme om somrene på Helligvær, der strandfiske er en populær attraksjon. Sørvær, som er hovedøya med om lag 90 av de 100 fastboende, har to kilometer med vei og en felles bil. 

Stedet har butikk, post, skole og fiskebruk. I tillegg har de gjeste- og hurtigbåthavn. 

På Storsørøy ligger Helligvær kirke. Vokkøy er den største øya, med værets høyeste punkt på 50 meter over havet.

I løpet av en uke sjekket jeg ut alle disse stedene, som var veldig fine og Vokkøya som er den største ble min favoritt. 

Ikke helt enkelt å få vite om det er greit å ligge her gjennom vinteren, også at selv den største øya her, heller ikke er så stor.

Å holde villsau er populært på disse øyene og jeg fikk testet sauesankingen. Hyggelige folk og nok av fisk i havet. 

For første vinteren blir nok allikevel ikke dette stedet jeg overvintrer.

Bliksvær


Her er nesten alle husene pusset opp og brukes nesten hele året som ferieboliger. 

Det er kun to-tre fastboende. Fin øy med grei havn. 

Jeg var nå igang med jakten på et sted å tilbringe mørketiden og oppleve en vinter i nord. 

Ifølge lokalbefolkning tar de opp småbåtene på vinteren og i tidligere tider lå båtene på svai her under vintertiden.


Det er turterreng og flott her ute på denne øya litt vest for Bodø. 

I august 2002 ble Bliksvær naturreservat opprettet, og samtidig opptatt som ramsarområde. 

Området hadde tidligere hatt dyrelivsfredning fra 1970 og det er blant annet båndtvang for hund hele året. 

Fint å gå tur her

Opprinnelig konsentrerte konvensjonen seg om å ivareta våtmarker som leveområde for spesielt våtmarksfugler. 

I dag har ramsarkonvensjonen et bredere perspektiv, noe som betyr at vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk er blitt integrert i konvensjonen.

Landego er god

Landego er et landemerke utenfor BodøFine turmuligheterØrrret vann for den som klatrer litt Strandsitter og selvberging


Høyeste punkt på øya er Rypdalstinden på 802 moh. 

Øya har en barneskole på Fenes. Landego skole er den minste skolen i Bodø kommune. 

Det finnes også dagligvarebutikk og fiskemottak på øya. Sør på øya går det vei mellom Fenes og Kvig. 

Landegode har hurtigbåtforbindelse til Bodø.

Havnen her er grei om kanskje ikke velegnet for vinterstorm. Det er og en bøye nedenfor Landego møya.


Landegode (Landego) fyr (fyrnummer 704500). Fyret ligger på holmen Eggløysa, like nord for øya Landegode (Landego). 

Fyrtårnet og fyrmesterboligen ble bygd i 1901, og fyret ble satt i drift i 1902. I 1934 ble det installert tåkelur (diafon), og i 1936 ble assistentboligen bygd. 

Fyret fikk radiofyr i 1939 og ble elektrifisert i 1960. Et bifyr ble satt opp i 1972 for å markere den farlige Øyensvegrunnen. 

Fyret ble automatisert og avbemannet i 1993. Landegode fyr har ITOFAR (International Time Offset Frequency Agile Racon) med utstrekning 1,13 nautiske mil og morsetegnet «G».

I 1998 ble Landegode fyrstasjon fredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter fyr, fyrvokterbolig, bolig for betjening, uthus, maskinhus og to naust.

Forlis

Nordgående hurtigrute DS «Prinsesse Ragnhild» eksploderte og sank ved Landegode 23. oktober 1940. Ca. 300 mennesker omkom, mens 145 mennesker ble reddet. 

Årsaken til eksplosjonen er usikker, men det antas at skipet kan ha gått på ei undervannsmine, eller at ammunisjon i lasterommet kan ha eksplodert.

Bodø, en kjekk by


Bodø er en veldig aktuell by om man har behov for å reise videre noe sted. Det er gåavstand fra den fine gjestehavnen til både flyplass og jernbane.

Nye Stormen bibliotek ligger og rett ved havnen her. Bodø er vindutsatt og ytterst i havnen her må man være oppmerksom på det.

En stor solid molo beskytter mot storhavet som kan dundre hardt innover her ved storm. 

Lenger inn er en stor moderne småbåthavn og det er tilholdssted for seilere og andre fritidsbåter. 

Også vanlig at båter blir lagt i gjestehavnen over vinteren fra folk som er på tur i nord. 

Mulighet for å heise opp båten og Volvo-Penta verksted rett i nærheten ved moloen.

Like utenfor Bodø ligger Paradisbukta med sitt rette navn. Her er en bøye det er fint å ligge på i greit vær.

Krabbene i Vestfjorden har det vært noe advarsler mot på grunn av høyt kadmium innhold i skallet. 

Fyr Bodø havnKeiservarden 

Det er og greit turområdet som man kan gå til fra sentrum. Her er det naturligvis til tider folksomt.

Bodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen, da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. 

Det som er indre by idag har vært strandområder, men da vannet trakk seg tilbake ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark.

Det stabile fiskeriet gjorde at Bodø ble tildelt bystatus den 20. mai 1816.

Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, sånn at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet.

Bodø fikk imidlertid ikke en umiddelbar befolkningsutvikling, først i 1860-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskarte. 

Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstilt en molo og dampskipskai.

Dette førte til at Bodø hadde en trygg og stabil havn. 

Med opprettelsen av Saltens Dampskibsselskab fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i Salten-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med Hurtigruta til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet.

Kjerringøy, som ikke er en øy

HandelsstedKjerringøy fyr

Kjerringøy er ingen øy og beskrevet som en halvøy. Ikke langt fra Bodø ligger dette gamle handelsstedet. 

Grei brygge her ved moderne rorbuerHamsuns rikeMuseumAdelNordlandsbåt

Forfatteren Knut Hamsun lot seg inspirere av miljøet rundt Kjerringøy i flere av sine romaner, og flere av filmatiseringene er gjort der.

På 1600-tallet var stedet et skipperleie og markedsplass. 

Johannes Staalenius Bernhoft overtok Kjerringøy som krongods etter 1750, og skal være den som først oppførte bygninger på handelsstedet. 

Han drev med jektefart, handel og hadde gjestgiveri. 

Etter ham starter en oppgangstid for stedet som etter hvert innebar krambodshandel, gjestgiveri, gårdsdrift, jektefart, fiskeoppkjøp, dampskipsekspedisjon, telefon og poståpneri. 

Senere startet inngiftede Zahl den virkelige storhetstiden for handelsstedet. Han var en dyktig forretningsmann, skipsreder og godseier. 

Under hans tid ble Kjerringøy et av de rikeste handelsstedene i landsdelen.

På autopilot 


Som soloseiler er en god autopilot viktig. 

Vindror skulle jeg gjerne hatt. Siden jeg ikke har tenkt til så mye havseiling med denne båten, så synes jeg det ble for kostbart.

Ray til rors
To av av alt

Som det meste i båt så er det utsatt for vær og vind og dermed kan det svikte.

Typisk at det svikter på minst ønskelige tidspunkt. Derfor har jeg to slike autopiloter som raskt kan byttes på.

På vei inn fra Væran til Bodø blåste det opp. 

Og selvfølgelig i mellom det trangeste området og skjær sviktet autopiloten, og like etter slo og kartplotteren seg av og det blåste såpass at jeg ikke kunne gå fra roret så tett på grunt område.

Typisk er at slikt skjer når det øker på med sjø og bevegelse. 


Etterhvert kom jeg klar, reserver autopiloten ble montert og kartplotteren fikk en restart. 

Det viste seg at en kabelsko hadde løsnet i autopiloten.


Autopilot er kjekt å ha, samtidig har jeg hatt flere uheldige episoder med disse. 

Flere ganger har jeg reparert disse.

Løst kompass, rem hoppet av, ute av posisjon og nå løs kobling.

Det verste var umiddelbart for mange år siden da autopiloten muligens på grunn av mobiltelefon, giret båten rett på skjær. 

De som ikke har grundstøtt har ikke vært nok på sjøen sies det. 

Alikevel surt, og selvfølgelig burdet jeg vært mer oppmerksom.

 Jeg var igang med å rigge klart noe tauverk og i trangt farvann med god fart og 10m/s gikk det fort på grund når autopiloten brått styrte båten inn på skjær.

Ousland, Nordskott, Steigen


Den kjente polfareren Bjørge Ousland bygger opp ett spennende sted her Manshausen og Grøtøy ved Nordskott. 


Steigen er ett fantastisk området og man kan finne mange perler ytterst mot Vestfjorden. 


Jeg hadde investert i ny line til havfiske, så jeg kunne teste å fiske på litt dyp. 

På rundt 100 meter gikk denne flotte brosmen på kroken. Brosme er en ypperlig matfisk. 

Hender det er litt kveis, men det er normalt ikke noe problem, om man tilbereder fisken og skulle få med dette. 

Grøtøy gamle handelstedSteigen har fine strender

Ytterst ved Steigen er det området med kritthvite strender som er utrolig flott.

Dreggen slapp

Jeg forsøkte å finne ett område ved disse strendene å ligge på svai ⚓️

Med 7,5kg Bruceanker viste det seg at det ikke ble godt nok i sandbunn. 

Jeg fant ett område som ikke var merket som dreggplass, men med passe dybde 10 meter.

La ut dregg og 30 meter kjetting/blytau og ved 10-12m/s vind, så slapp altså dreggen feste. 

Det som overrasket litt var at den heller ikke fikk nytt feste. 

Så da ble det å starte opp og heller satse på havn.

Investerte senere i Rocna-anker, som er foretrukket av Langturseilere og som jeg nå har hatt gode erfaringer med. 


Nordskott er ett flott sted. Lokal person advarte alikevel om å ligge her på vinteren. 

Det kan komme voldsomme fallvinder ned fjellsidene her. 

Nordskott og Grøtøy Gamle Handelssted er kjente plasser for de som har rodd fisket i Lofoten – ofte siste stopp før kryssinga av Vestfjorden. 

I Nordskott-området finner du spennende grotter og et par små museer. 

Og i tillegg er området fullt av fornminner. Nordskott er startsted for den årlige Vestfjordseilasen. 

Kai/Ankringsforhold

Gode ankringsforhold i hele bukta. Sand/leire/stein og 4-10 meter. Og flere solide fastfortøyninger lengst vest som kan benyttes av besøkende. 

Sannsynligvis velger du å ligge på svai, sjøl om du finner en ny gjestekai rett nord for hurtigbåtkaia. 

Foreløpig er det ikke mye med fasiliteter, sjøl om flytebrygga er klargjort for det meste – og i tillegg ligger den veldig utsatt til for det meste av fallvær. 

Under et besøk på seinsommeren 2006 måtte båtfolket rømme flytebrygga på grunn av sjø.

I tillegg har du ei lita flytebrygge rett sør for butikken, i ly av hurtigbåtkaia. Velegna for kajakkfolket.(Turliv.no)

Tinden og Skjalgs rike

Tinden i Vesterålen har lang historie som fiskevær og handelssted. 

Stedet ligger nær fiskefeltene, men likevel beskyttet på innersida under den 468 meter høye Tindstind, som ga navnet til været («punn Tinden»). 

Det kan gå hardt for seg ved spesielle værforhold og sjøbuer har blitt blåst på sjøen her ute ved havgapet.

Ut på turFisker og gjør som man løster«Drage» Selskjelett i vannkantenTinden gamle handelssted
Tinden er ett veldig fint sted som er kjent spesielt fra tidligere når kjøpmann fantastiske Skjalg holdt til her.

Nå har en stiftelse tatt over og litt trist at det nå var en konflikt her, så stedet var stengt og det var så vidt jeg fikk ligge her med båten.

Skjalg Halmøy kom fra Hamarøy til Tinden som handelsbetjent i 1937, og overtok som væreier i 1946. 

Skjalg Halmøy ble på sine eldre dager en attraksjon i seg selv. 

Det var ikke få turister som var innom butikken og hilste på «han Skjalg i Tinden». 

Som sosial, gjestfri og fortellerglad væreier ga han Skjalg stedet en ekstra dimensjon. 

Da Skjalg Halmøy døde 25. desember 2002, 88 år gammel, ble Vesterålen en attraksjon fattigere, men bygningene i Tinden lever videre. 

Han støttet sterkt opp om redningsselskapet og hadde rekord i antall solgte lodd. 

Han er nevnt i jubileumsboken til RS og NRK laget reportasje om han Skjalg på Tinden.

I årene framover var Tinden et aktivt sted, med flere ansatte og mye liv. 

Skjalg Halmøy utviklet stedet og skapte ny virksomhet, til tross for at samfunnsutviklingen gikk mot sentralisering og synkende aktivitet på kysten. 

I mange år var Skjalg Halmøy i Tinden den eneste i distriktet som tok imot fisk om sommeren. 

Det var mest som service for fiskerne, for den fiskehandelen lønte seg dårlig. Til slutt ble det imidlertid slutt på fiskemottaket i Tinden, og landhandelen ble også mindre og mindre viktig. 

Den siste fiskeren som rodde fiske fra Tinden sluttet i 1981.

Skjalg Halmøy forble likevel viktig for turister og de få som ennå bodde i Øksnes Vestbygd. 

Den tradisjonelle handelsvirksomheten ble lagt ned, men Halmøy holdt stedet åpent for besøkende. 

Han var sosial, gjestfri og fortellerglad, og hadde mye å vise fram til de som besøkte Tinden. 

Han ble en turistattraksjon i seg selv, alltid vennlig og interessert, og han formidlet kystkulturen på en svært god måte.

Flere tusen mennesker var innom Tinden hver sommer. 

Det er nok riktig å si at det var «han Skjalg i Tinden» som trakk folk til stedet. 

Et vakkert sted med interessante, gamle bygninger, javel, men det var Halmøy som var attraksjonen. 

Dronning Sonja besøkte Tinden sommeren 2002. I gjesteboka i Tinden skrev hun 11. august 2002:

«Besøket hos Skjalg var en helt spesiell og eventyrlig opplevelse! «

Skjalg Halmøy var også aktiv i Redningsselskapet. Han ble formann i den lokale redningsforeningen Sunderø Kreds allerede året etter at han kom til Tinden. 

Senere var han distriktsstyreleder i Nordre Nordland krets av Redningsselskapet. 

Han var svært aktiv som loddselger både hjemme i Tinden og når han var på besøk andre steder i Vesterålen. 

Han ble utnevnt til æresmedlem i Redningsselskapet, og han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.
Skjalg Halmøy døde i jula 2002, og Tinden og Vesterålen ble en attraksjon fattigere. 

Tinden ble fredet av Riksantikvaren i 1994, og stedet eies nå av en stiftelse. 

I årene etter at Skjalg Halmøy døde har det vært drevet restaureringsarbeid på bygningene. (Wikipedia)

30 døgn i friluft og jobb

Jeg forlot båten i Nord for sommeren i 2017 og reiste fra turistenes inntog. De skulle få slippe å ha meg der i tillegg.

Så jeg steppet inn som sommervikar i sør og tenkte det ville være artig å teste ut om jeg kunne bo i skog og mark rundt de forskjellige stedene jeg jobbet i Østfold.

Det gikk helt fint og var en fin opplevelse. Det startet med Nordmarka. Så fikk jeg med meg festivalen TonsOfRock i Halden. 

Og bodde i skogen der de fleste var på festivalcampen.

Det ble litt forskjellige gapahuk, også kanonen ble brukt. Fisket og plukket bær.

Det hele ble feiret med å smake mjød for første gang. #ModernDayViking