Isolere

Isolert luka ved nedgangen

Mange seilbåter er ikke isolert og de er tydelig beregnet for å seile i varme strøk.

Så for vintertid når jeg vil bo i båten og samtidig bruke den, har jeg funnet ut at billige liggeunderlag er det mest praktisk som isolasjon.

En del legger vintermatter på dekk, men jeg synes det er lite praktisk om man vil ut å seile.

Kuttet til for vinduene.

Bare presset fast tilpassede liggeunderlag på innsiden.

Deretter knepper jeg på gardinene på innsiden.

Kuttet til et par aluminiumsprofiler for å holde isolasjonen på plass i luka.

Rulles sammen når jeg ikke bruker det.

Og sammen med luftavfukter er dette luksus for meg om vinteren i båt.

SOS

…—…

Det finnes mange forskjellig systemer og type nødpeilesendere.

Inreach (Jeg er ikke sponset eller betalt på noen måte).

Jeg liker ting som kan kombineres til forskjellig bruk og valget falt på en GPS med satellittkommunikasjon for tekst og SOS.

Med denne kan man dele posisjon og laste ned værmelding der man ikke har mobildekning eller VHF dekning.

Denne vil jeg og kunne ta med på turer til fjells og skog og mark.

Så lenge man har fri sikt til himmelen, så skal denne fungere.

Den er ikke så dyr som satelitt-telefon, denne har ikke tale, det er kun tekst.

Krever abonnement og man legger til noen kontaktpersoner for SOS.

Denne har og kart og fungerer som en enkel GPS i tillegg.

Og mye bedre batterikapasitet enn «moderne» mobiltelefon.

Unbox nytt seil

Ny Genua på plass.

Har ikke fått testet den så mye.

Dro utpå et par timers tur og alt virket greit.

Når man seiler hele året blir det en del soltimer og UV-stråler på seilet.

Dette tok nok knekken på den ytterste delen på det forrige seilet.

Nå vil jeg nok med dette seilet ta det ned litt oftere om det er noen uker jeg ikke bruker båten.

Også greit å ta ned for å sjekke opphal og at alt ser greit ut.

Nytt seil, ofte er duken da så stive at man er redd den skal knekke.

Lag din egen antenne/nødantenne

Normalt har man antennen i toppen av masten på seilbåten.

Da er det ofte litt utfordrende å komme til om noe skulle skje.

Og skulle det skje noe med masten, ja da vil også sannsynligvis antennen gå med.

Ofte er antenneledningen(koaksen) trukket i masten og heller ikke den så lett å komme til.

Maritim VHF nødantenne stripset fast på enden av bommen.

Det enkleste er å ha et håndapparat i tillegg som reserve.

Et håndapparat kan man også ta med seg om man må forlate båten eller for å holde kontakt om noen tar en runde med lettbåten eller tilsvarende.

Om man må improvisere helt, så går det faktisk an å lage en provisorisk antenne av koaksledningen ved å splite skjerm og leder ut til hver side og i rett lenge i forhold til frekvensen(bølgelengde).

For VHF kanal 16 : 156.800 MHz blir det rundt 0.91 meter og derved 0.45 cm ut til hver side.

Lag en åpning i skjermen og lirk lederen forsiktig ut. Kutt til i rett lengde.

Jeg har ikke testet å lage antenne til VHF enda. Men jeg laget en antenne til 27mhz cb-radio, med suksess.

Her har jeg og laget en Balun og antenne etter inspirasjon fra siden ArticPeak.

Man kan og finne mye på YouTube.

Planen er å ha litt prosjekter i mørketiden i nord og få en HF radio og ta amatørradio lisens.

Så ville da teste ut litt og lage en portabel antenne til bruk på tur og som i tillegg kan heises opp i masten midlertidig.

DAB-antenne(radio.no)

Selvlaget DAB-antenne, såkalt halvbølge dipol-antenne.

En enkel, rimelig og god variant av DAB-antenne, en såkalt dipol, kan man også lage selv.

Denne kan f.eks monteres innvendig på en yttervegg/skrog, gjerne bak et panel. Jo høyere opp desto bedre.

Slik lager du en antenne selv:

• Kjøp en vanlig 75 Ohm skjøteledning for antenne i elektrohandelen (såkalt coax-ledning), med kontakter som tilsvarer de som radioen har (ofte SMB). En coax-ledning har en innerleder og en skjerm / ”ytterkappe”, samt ytre plastisolasjon.

• Klipp av kontakten som ikke passer i radioen og fjern plastisolasjonen 32cm inn på ledningen.

• Flett av skjermen (den flettede ”ytterkappen” i metall) helt ned til der plastisolasjonen nå starter. Denne blir da en en 32cm lang ”metalltråd”.

• Innerlederen legges nå èn vei, ytterkappen motsatt vei, slik at man får en 64cm lang antenne, med en ledning ut fra midten.

• Antennen kan man for eksempel feste på innsiden av skrog eller overbygg. Kabelen skal gå 40-50cm vinkelrett ut fra fotpunktet.

Lurt å teste VHF

Har hatt en mistanke om litt dårlig antenne for VHF’en.

Flere ganger har hørt radio nord/sør dårlig i posisjoner hvor jeg burde kunne høre de greit.

Det er lurt å ha nødantenne og/eller håndapparat som reserve.

Nødantenne/ekstra-antenne.

Denne lille ekstra-antennen surret fast på bommen, ga bedre resultat en antenna jeg har i toppen av masten.

Da er det noe feil.

Nå har jeg fått interesse for HF-radio(radioamatør) ombord og har derfor lest meg opp og skaffet meg litt utstyr for slikt.

VHF rekker normalt kanskje bare så langt man kan se til horisonten.

For lengre havseiling trenger man satelittradio/nødsender eller at man og lærer seg og tar nødvendig kurs for HF-radio for kommunikasjon.

Nå trenger man nødvendigvis ikke dette utstyret jeg nå har for å teste VHF’en.

Å kalle opp radio nor/sør og be om rapport fungerer fint.

Min radio fungerte og sendte ut, men ikke helt optimalt.

Har man håndapparat eller en nabobåt å sjekke mot, så hører man jo om man ligger i posisjon hvor andre har grei kontakt og man selv ikke har samme kontakten.

Har man SWR meter for walkie-talkie eller amatørradio, så kan man sjekke om man har riktig SWR, også om instrumentet i tillegg kan måle Watt ut.

SWR under eller rundt 1,5 burdet være greit.

Over 2 i SWR så bør man sjekke og utbedre.

Jeg har og en antenneswitch slik at jeg kan sammenlikne forskjellige antenner og apparater.

Dette er ikke nødvendig utstyr.

Nå som jeg har fått radiointeresse for å ha litt å pusle med i mørketiden blir det å teste ut litt og greit var det så jeg fikk konkludert med at antennen/kabelen er dårlig.

Må sjekke mer når jeg går i riggen.

Har man interesse og sjekker ut på nett kan man lage sin egen enkle antenne med koakskabel(antennekabel) ved å måle opp riktig lengde og splitte opp for radiobølgelengden VHF maritim.

Zkipper holder utkikk.

Ser ut for at interessen for Walkie-talkie våkner litt igjen og sikkert mange som har gode minner fra dengang dette var på topp før mobiltelefonene ble allemannseie.

Det som gjør at telefon ikke blir samme som radioer som VHF, HF, CB, er at andre kan høre samtalene og få med seg hva som skjer om det er f.eks. nødsituasjoner.

Man kan som regel ikke telefonnummer til en båt som man ser i farvannet om man trenger å komme i kontakt.

Man kan da forsøke å se registreringsnummeret og søke opp.

I nødsituasjoner har man kanskje ikke tid til dette og er det flere båter man skal samordne med, så fungerer nok VHF bedre.

Ved nød er selvfølgelig alt av hjelpemidler lov å bruke, men spesielt amatørradior krever litt trening.

Alle med VHF har lytteplikt på kanal 16 og man skal ha kurs og lisens.

Har selv blitt kalt opp av hurtigruten i trange sund og ved bruer her i nord for å avklare.

De kommer fort rundt hjørnet og jeg synes dette er mye bedre enn at man skal tute/fløyte og signalisere på den måten. Man hopper jo høyt om hurtigruta drar i snora.

Det sosiale kunne jeg neste ønske var mer aktivt når det gjelder L1-L2-L3 hvor man kanskje kunne brukt L2 for å kalle opp båter i havn for å høre om det er plass eller andre ting når man møter båter.

Kanal 16 er jo opprops kanal, men det er vel litt høyere terskel for å bruke denne kanalen, selv om man da bare ber om at man går på lystbåtkanalene.

Om man skrur ned og sender med lavere effekt/watt når man har kommunikasjon til andre rundt på samme båten eller lettbåten/nabobåten, da sender man ikke ut like langt.

Om man har scanner på VHF og disse kanalene kan man jo la den scanne slik at man også lytter på de andre kanalene.

Fiskerne har og sine kanaler de bruker og det kan være kjekt å høre når det ligger flere båter og håndterer og hva som skjer.

Her i nord hender det og at det er artige samtaler for å få tiden til å gå ved lange økter på sjøen.

Om folk skaffe seg CB/PR radio igjen så er det ofte koselig og sosialt. Nå får man enkelt utstyr AM/FM for under tusenlappen.

Det er også åpnet for SSB på 27MHZ/11meteren som er frekvens for CB-radio som kan gi artige opplevelser med lang rekkevidde ved spesielle atmosfæriske forhold.

Man kan f.eks. plutselig høre Italiener på det man kalte skipp, hvor radiobølgene reflekteres i atmosfæren.

Men CB-radio forutsetter at det er noe liv å høre for at det skal være gøy.

Spermhval som dykker og stjeler fra lina til blåkveitefiskere. (Bilde jeg har tatt sammen med Hvalforskere og forskning på fenomenet)

Man kan noen ganger høre prat på radioen og orientere seg om hva som skjer i farvannet.

Når det gjelder både Hval og fiskere skal man holde tilstrekkelig avstand.

Tjeldsundet til Tjeldøya

Tjeldsundet er et beskyttet farvann, men det kan strømme en del her.

Så det er greit å sjekke om man vil få medstrøm eller motstrøm.

Vi sjekket Yr kystvarsling og gikk med fin medstrøm gjennom her.

Det blåste opptil 10 m/s imot det meste av veien.

Ikke så aktuelt å krysse seg gjennom her hvor det både strømmer og var fallvinder av ulik retning.

Dette er ganske typisk for slike sund og fjorder og flere steder her er det ganske trangt.

Tjeldsundet er et 25 nm langt sund mellom Hinnøya og Tjeldøya samt fastlandet. Sundet strekker seg om lag fra Gressholman i nord til Lødingen i sør.

Lødingen, Tjeldsund, Skånland og Harstad kommuner grenser til Tjeldsundet.

Kjerstad og Kanstadfjorden.

Tjeldøya er ei øy i Tjeldsund kommune i Nordland og ligger mellom Hinnøya og fastlandet.

Øya har et areal på 187,88 km². Høyeste punkt på Tjeldøya er Trollfjellet på 1 010 moh.

Strømmer bra inn til den lille Tjeldfjorden.

Tjeldøya er knyttet til fastlandet med den 240 meter lange Ramsundbrua.

En idyllisk liten havn med gjesteplasser som er litt åpen mot SV.

En liten pub er det og her som er åpen enkelte helger hvor det enkelte helger er levende musikk.

Ganske trang innseiling og det kan strømme en del her.

Fint turterreng i området her.

Grøtavær

Fin fart med 5,5 knop over Andfjorden

Zkipper hjelper nå til med seilingen.

Zkipper er nå godt båtvant og når det er rolige forhold hender det han tusler han rundt og ordner med ting.

Stort sett ligger han ute ved cockpit å sover som vanlig.

Han har nå og begynt å roe seg litt i forhold til å være inne i båten, spesielt når det regner.

Han vil fortsatt helst ligge ute.

Grei brygge, åpent mot været og man kan kun legge til på utsiden av bryggene her.

Dette er et veldig koselig sted med hyggelige folk.

Det er to brygger her hvor man kan ligge for en rimelig sum.

Havnen ligger åpent til og retning Sør|Nord.

Vi lå greit her når det blåste fra Sør.

Dagen etter dreiede det, på tross av værmelding på vest og vi forlot havnen får å slippe at vinden og skvalpesjø uroet oss for mye her.

Under andre verdenskrig ble det anlagt et tysk kystbatteri i Grøtavær.

BatterietHeeres Küsten Batterie Grötavaer 12/983, ble oppsatt med fire 15,5 cm kanoner med skuddvidde 18 000 m, i juni 1941.

Grøtavær er gammelt fiskevær hvor opptil 3000 folk holdt til. Det var omtrent ikke et tre igjen i området når fiskerne holdt på her.

Ikke alle hadde sted og bo og de sov under båtene og brant bål for å holde varmen.

Gamle bygg ser ut for å ha fins-inspirert lafteteknikk, som gjør det enklere å ta ned bygg igjen.

Under krigen bygde tyske okkupasjonsmakten kystfort her som senere ble overtatt av norske Forsvaret.

Da var det strengt her og utlendinger måtte ha politiattest for å oppholde seg her.

Anlegget ble solgt til kommunen og er nå leirsted for ungdom.

I området og på øyene er det nå mye sauer.

Beboerne har og blitt enige om å verne fuglelivet på øyene hvor det tidligere ble plukket egg.

Grøtavær ligger på Grytøya og det høyeste punktet er det 1 013 meter høye fjellet Nona.

I 1972 styrtet en Twin Otter på vei fra Bardufoss til Stokmarknes i fjellet Litjetussen. 17 mennesker omkom i ulykken, som senere ble kalt Grytøya-ulykken.

Risøyhamn

Fikk fin vind innover i farvannet mellom Vesterålen og Andøya.

Litt annen bebyggelse her en typisk nordnorsk.

Så ikke ut for at stedet bar preg av å ha hvert fiskevær og kanskje derfor litt annerledes?

Et utendørs museum, butikk og anløpshavn for hurtigruten er nok det som er på dette stedet.

En fin ny gjestebrygge var og på plass.

Ny skole var det her og selvfølgelig Risøyrenna som er kjekk for å slippe å gå på utsiden og rundt Andøya.

Rene juleaften når det blinker i alle lyktene her.

Risøyhamn er også det sørlige utgangspunktet for Risøyrenna, som ble åpnet i 1922 og som er 4,8 km lang.

Risøyrenna gjør det mulig for større fartøy å passere mellom Andøya og Hinnøya.

Oppvasken skyller man greiest med vannslange.

Nykvåg

Nykvåg er blant annet kjent for fuglefjellet som ligger like ved bebyggelsen på stedet.

Fuglefjellet er vernet som en del av Nykvåg/Nykan naturreservat.

Nykvåg som ikke må forveksles med Nyksund, som ligger lenger ut i Vesterålen, har også en smal og beskyttet havn.

Vågen som det og kalles her har ikke på samme måte turisme, selvom det kan være noen bobiler i områdene her i nærheten.

Slike rolige steder liker jeg godt.

Flott turterreng, små ørretvann og fra toppene kan man se utover havet.

Vi var på tur til de høyeste toppene, men ble lurt av tåken som nå om høsten kommer brått og skjermer for utsikten.

Nå er det også såpass sent på året at Lundefuglene har forlatt fjellet for årets sesong.

Tidligere var det enorme mengder med fugl.

Dette er nå dessverre gått tilbake med opptil 70% færre hekkende par.

Rett ved havnen er det et lite fuglefjell og noen krykkjene som kakler hele året.

Et av fuglefjellene utenfor Nykvågen

Havørner så vi syv stykker av på en gang innover ferskvannene her på leting.

De lurer nok på hvor det var blitt av maten nå som Lundefuglen har reist til havs.