Tomma

På svai

Tomma ser ut for å være en spennende øy å gå på litt topper.

Nok en trang havn

Vi fant derimot ikke noe havn å legge fra båten i på øya.

Så det ble til at vi lå på svai og dro videre.

Pusleri ombord.

Øya domineres av tre fjell, Tomskjevelen på 922 moh, Breitind (lokalt heter den Tomtinden) på 818 moh, og Breitomma på 803 moh. 

Smalasal er en svært lokal og sjelden art som er endemisk for ikke bare Norge, men trolig for øya Tomma i Nordland.

Smalasal vurderes som kritisk truet i den nye norske rødlista for 2010 fordi den bare er kjent sikkert fra én gjenværende forekomst med et begrenset antall individer.

Årsaken til tilbakegangen for arten kan være knyttet til endringer i jord- og skogbruk og til gjengroing som et resultat av skogplanting og reduksjon i beitepress. 

Husbymarka naturreservat på Tomma ble opprettet i 2000 med hovedformål å bevare denne kjerneforekomsten av smalasal.

Det foreligger en skjøtselsplan for dette naturreservatet hvor behovet for å ta ut plantet gran for å unngå gjengroing diskuteres.

Spennende funn:

1975 ble det funnet fire skjeletter fra jernalderen på gården Tommeide på Tomma. Skjelettene finnes i dag på vitenskapsmuseet i Trondheim.

Skjelettene ble funnet da familien Bentzen skulle bygge nytt fjøs på Tommeide i 1975. Det skulle graves ut til nytt fjøs, og kårkallen på gården påpekte at de burde ”Vær forsiktig med graving der” i forbindelse med en forhøyning i terrenget. Først dukket det opp noen steiner i skjellsanden. Bulldozerføreren grov seg forsiktig nedover og kjente at det var noe der.

Han hadde vært borti en hodeskalle med bulldozeren så en bit av issen på den gikk av.

Skjelettfunnet ble meldt til lensmannen, og ei uke etter at meldinga var kommet inn ankom arkeologer Tomma for å foreta utgravninger. Opp av grushaugen hvor det var gravd, stakk hodeskallen fram.

Til å begynne med trodde arkeologene at det dreide seg om en viking. De kunne se det var en mann på grunn av øyenbrynsbuene på skallen.

Overraskelsen var stor da det først dukket opp en dunge med beinrester 10-15 cm over funnstedet hvor mannen lå, deretter to komplette skjelett ved siden av mannen.

Et mørkere jordlag i området rundt vitnet om forlengst bortråtnede klær og bløtdeler.

I grava ble det tilsammen funnet fire skjeletter, hvorav tre var fullstendig bevart. I tillegg rommet grava flere gjenstander.

Undersøkelsene etterpå viste at skjelettene ikke var fra vikingtida. De tre som lå samlet stammet sannsynligvis fra 300- årene e. Kr., innenfor den epoken som kalles eldre jernalder, altså 400-500 år eldre enn antatt.

Disse tre var forøvrig gravlagt samtidig.

Det fjerde skjelettet, som lå øverst, kan være fra 600-800 e.Kr., fra den første delen av yngre jernalder, også kalt merovingertiden.

Funnet er sjeldent i norsk sammenheng. Norsk jord er vanligvis for sur til at beina bevares over tid, men i leire eller kalkrik jord kan de holde seg lenge. I skjellsanda på strandflata på Helgelandskysten er derfor slike funn mulig. Enda sjeldnere er det med graver som inneholder flere enn en person.

Anatomiske undersøkelser kunne fortelle litt mer om skjelettene. Mens dateringen ble foretatt utfra analyser av gjenstandene som ble funnet sammen med skjelettene.

Sammen med de tre skjelettene ble de funnet ni gjenstander; rester av en stor kniv, flere rustne jernrester som kan ha vært våpen eller redskap, en hvit kvartsittstein muligens til ildslagning og det viktigste en kam av bein eller horn. Det var kammen som gjorde det mulig å datere funnet.

Det øverste skjelettet stammer sannsynligvis fra en annen skjelettgrav og har blitt flyttet til funnstedet fordi man visste at dette var en gravplass.

Av de tre som var gravlagt sammen var det kun mulig å finne dødsårsaken til mannen. Han var nok død av pil- eller spydspissen i ryggsøylen. På kvinnen og barnet ble det ikke funnet spor etter voldelig død som f.eks. henging. De kan ha blitt kvalt, forgiftet eller ha dødd av sykdom. Armstillingen til gutten kan bety at han var bundet.

Måten både kvinnen og barnet ligger på er merkelig til å være i ei grav. Det kan komme av at de har vært begravd levende, f.eks. som offer i forbindelse med mannens gravlegging.

Likhet i skalleformen mellom de tre gjør at de godt kan ha vært i slekt.

Kvinnen og gutten kan ha vært barn, eller barnebarn, av mannen. Sannsynligvis var de medlemmer av bondefamilien på Tommeide. Datidas treller fikk neppe en skikkelig grav.

Gjenstandene i akkurat denne graven vitner ikke om stor velstand. Flere andre funn på Tomma, er mer rikholdige. Deriblant ei utbrent kvinnegrav fra Tommeide fra samme periode som inneholdt både perler og brosjer.

Skjelettene oppbevares på vitenskapsmuseet i Trondheim.  De er ikke utstilt, men magasinert under forhold som skal sørge for å de fortsetter å eksistere og være tilgjengelige for fremtida. 

Tomma er forøvrig svært rik på fornminner, og vitner om bosetting i tusenvis av år. I Svarthelleren finnes blant annet et tykt kulturlag, som indikerer menneskelig aktivitet siden steinalderen.

 I tillegg til skjelettene kan man også nevne Risegrava, som ligger på Kvervan mellom Tomsvik og Tomeidet, og funn av flere sjeldne artefakter, blant annet et unikt sverd, funnet i Tomsvik.

Det er til sammen registrert 67 forskjellige funnsteder på øya, til tross for at det aldri har vært noen forsøk på å kartlegge omfanget av fornminner.

Samtlige funn er gjort ved tilfeldigheter eller i tilknytning til utbyggingsprosjekter. (Wikipedia)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s