Bolga

Bolga ser nærmest ut som bare en topp på avstand.

Stedet har flere spennende turer rundt på øya.

Vi gikk til vippesteinen og fikk rugget litt på denne store steinblokken.

En tur opp på Bolgtinden er og verdt å ta.

Det er en rød tur med et par korte steder som er litt bratt.

Kjekt tilbud som sikkert bidrar til økt trafikk.

Flere større skuter var innom og besøkte Bolga brygge.

Er molo her med stor åpning som dessverre har erfart ved en del havner i nord som gjør at det kan bli skvalp ved visse vindretninger.

På Bolga er det slik ved flytebrygga ved restauranten.

Litt lenger inn i havnen ligger det dog et par gjestebrygger som er godt beskyttet mot det meste.

Bolga preges av det 339 meter høye Bolgfjellet, som strekker seg over øya fra nordøst til sørvest.

Bolgfjellets karakteristiske form har vært seilingsmerke for sjøfolk som har ferdes langs skipsleden (leia) til alle tider. 

To av øyas severdigheter er Bolgbørra, et hull i Bolgfjellet som man kan gå tvers gjennom for å komme til nordsida av øya og Klippfiskbergan med Ruggesteinen på vestsiden av øya. 

Foruten fjellet preges øya av en større flate over Bolgas sydøstlige del.

Denne flaten er dyrket mark, og det er også her øyas bebyggelse er.

Bolgas nordlige side (Nordsia) består av ulendt og kupert terreng, og er ubebygd.

Bolgas form og geografiske plassering med nær tilgang til fiskefelt, har gjort at det har bodd folk på Bolga i lange tider.

Det har blant annet blitt gjort funn fra vikingegraver på øya. 

Meløy

Meløy heter kommunen vi nå reiser rundt i og det er ikke langt å reise fra sted til sted.

Her er det spennende plasser og greie havner.

Navnet Meløy kommer trolig av «mel» (av mjol), et ord som ofte brukes om fin sand.

På Meløy er det nettopp sand som karakteriserer de lavere deler av øya.

Navnet var trolig opprinnelig et øynavn som så gav navnet til øyas hovedgård, der kirka også ble reist.

Navnet ble derfra overført til å gjelde hele kommunen.

Meløy var tidligere administrasjonssentrum for Meløy kommune.

Meløygården på Meløy var hovedsete for adelsslekten Benkestok (ca. år 1500-1600).

Kommunen kjøpte denne gården i 1872, og hadde sin administrasjon her inntil 1952 da den ble flyttet til Ørnes.

På Meløy ligger Meløy kirke fra 1867. 

Zkipper er utkikk og følger med.

Rett over for Grønøy er det en brygge man kan legge til.

Her er det ikke noe molo, så kan nok være litt skvalp ved spesielle vindretninger.

Herfra er det kort vei til butikk og den store trekirken her.

Veien opp herfra var den første på øya og i fjæra ligger likkistesteinen.

Hit kom folk med båter i tidligere tider og hvilte kisten på steinen over fra båten når de ankom og skulle begrave sine kjære.

Likkistesteinen.

Kirken er den nest største trekirken i Nord-Norge, størst er «Lofotkatedralen» som er Norges nest største trekirke.

Kirken ble bygget på Meløya fordi det var den mest ”bekvemme” og betydningsfulle plassen.

Da den første kirken ble bygd på Meløya på 1300-tallet, hadde øya vært bebygd lenge og den var et viktig midtpunkt for både fisking og forbiseiling.

Kirken fikk en fin beliggenhet.

Meløy kirke og minnebautaene ved kirken er sammen med Meløygården Meløy kommunes tusenårssted.

I sør av øya er det en liten havn.

Ikke så mye plass og grunt innover.

Fin båtforening og hyggelig sted.

Nordnorsk middagstallerken

I fjæra stod det oppsatt en del kasser for at måkene skal få hekke beskyttet fra mink, oter og rev.

Har sett disse mange steder, men da har de stort sett ikke vært tatt i bruk av fuglene.

Så var fint å se at her var alene kassene i bruk.

Grønøy

Ny fin havn tar form her på denne øya som har bruforbindelse videre.

En øy med litt av hvert og med høy standard på en del av husene og hyttene.

På Grønøy står den såkalte Grønøyfurua, som ble malt av Thorolf Holmboe, og som sies å være motivet på Nitedals fyrstikkesker.

Det hersker imidlertid en viss uenighet om dette.

Denne furua ble utsatt for vandalisme og deretter gjenreist.

Treet finner man i Jektvika på øya.

Der er det også et gammelt herskapshus som er pusset opp i gammel stil og har åpent til tider.

Fortsetter man sørover i område finnes det gruveganger fra kvartsgruve dagbrudd.

Man kan fortsatt finne litt av hvert her og i fjæra fra stedet ditt fraktet ut stein.

Heter ikke Grønøy uten videre og det er og en besøksgård her.

Fin øy å besøke.

Ørnes

Ørnes har fin havn og et lite sentrum med butikker.

Båtforeningen tilbyr dusj og vaskemuligheter.

Godt beskyttet havn og det er en del båttrafikk og sentrumsnært.

Artig at hurtigruten går innom slike små steder og hurtigruten er av stor betydning for kysten vår.

Ørnes var opprinnelig en husmannsplass.

I 1794 fikk Elling Pedersen bevilling til å drive et gjestgiveri på stedet.

Dette ble begynnelsen på det som senere skulle bli Ørnes handelssted.

Pedersen var av slekten Benkestok og ble selv boende på Meløy og drev handelsstedet derfra.

Da han døde i 1802, flyttet enken, Ellen Elisabeth Klæboe, til Ørnes for å drive stedet selv.

Senere ble det drevet av ulike personer med tilknytning til slekten.

Seien er i fjorden og måker viser vei.

Ørnes ligger i tilknytning til Glomfjorden som vi tidligere har besøkt.

Glomfjord kraftverk.

Glomfjord kraftstasjon, kjent for aksjonen «Operasjon Muskedunder».

I september 1942 tok kommandosoldatar seg over fjellet frå Bjærangsdalen og saboterte planlagt aluminiumsproduksjon i Glomfjord ved å sprenge rørgater til kraftstasjonen.

Vi la oss på svai ved Messøya.

Her er det en KNB-bøye, den var i dårlig stand.

Så det ble å benytte eget anker.

Kan nok være litt utsatt her, men nå var det fine forhold.

Fikk fisk med engang ved ankringsplassen her.

Nå er utfordringen at vi har for mye fisk.

Neslesuppe blir som forrett til fiskemiddager.

Støtt

Støtt har en fin havn rett ved restaurant og butikk.

Ikke så stort sted, men litt å gå på tur på eller å sykle er det.

Det leies ut sykler og er gjestehavn her.

Prisene er i øvre prisklasse og det er muligens slik fordi det er populært sted og ikke altfor langt fra Bodø.

Nye brygger ser det ut for å bli lagt ut og man ligger godt beskyttet her.

Eneste er at båsene er øst-vest og derved får man den vanligste vindretningen S/SV eller N/Nv på tvers.

Vi fikk 12-16 m/s i byger og Zkipper var litt urolig når det herjet i masten.

Støtt var tidligere et viktig handelssted.

På Svenningsheia på Svenningen finnes flere bunkere og rester av kanonstillinger for et tysk kystartilleribatteri fra 2. verdenskrig.

Batteriet, Heeres Küsten Batterie Stött 7/974 (HKB 7/974), ble oppsatt med fire 10,5 cm kanoner med skuddvidde 16 000 m i februar 1943.

Vest for Støtt ligger Støttværet naturreservat, som dekker flere småøyer og holmer i øygruppa.

Zkipper falt i vannet for første gang.

Vi fikk en nabobåt fra Bergen og det var så spennende å få hilst på en bergenser at han lente seg for langt ut og falt uti.

Det gikk veldig greit og kjekt med vest og håndtak på ryggen.

Han ble vel kun litt flau.

Var innom Kunna hvor en lokal kar tok oss med på sightseeing i Glomfjorden.

Juni med fortsatt snø og det var tåke og snøsmelting ved temperaturendringene som er på denne tiden av året.

Det med store kontraster og raske endringer er typisk i nord.

I området rundt ved Støtt og Meløy er det flere muligheter for å finne ankringsplass.

Vi så etter en KNB bøye ved idylliske Gåsvær.

Fant ikke bøya, men her var det godt ankerfeste og rolige forhold.

Så da er det bare å nyte slike dager.

Storvik

Innerst i Storvik er det en fin molo og havn med gjesteplasser.

En lang strand gjør området populært for hyttefolk og bobilturister.

En tunnel gjør at man nå slipper å kjøre over det rasfarlige skaret.

Nå går veien i den 3118  meter lange Storvikskartunnelen gjennom skaret.

I Storvik har Fv17 en pent opparbeidet rasteplass, med dagligvarebutikk og sanitæranlegg for bobiler.

Det bor rundt 80 personer i Storvik, og totalt 180 i Storvikbukta som inkluderer Finnes, Mevik og Grimstad.

Storvikbukta er idyllisk og har en god andel hytter og fritidshus.

Det går fin tursti til Skaret, men vi fant ut at vi ville forsøke å følge skogkledd fjellside rett opp mot toppen.

Erfaringen ble at det var ganske utfordrende og ble veldig bratt på slutten.

Men vi kom oss opp og fikk fin utsikt mot Fugløya på årets hittil varmeste dag med 21 grader.

Mot skaret.

Pyntetroll.

Ved stranden vokste den fantastisk gode Strandmelde som ble til tilbehør ved fisk.

Varm luft og kaldt hav førte til havtåke som seg innover fjorden.

Fugløya

En perle ikke langt fra Bodø.

Det er flere steder som heter Fugløya og helt klart at det er i fordi det er fuglefjell der.

Denne øya har to navn, et for søndre og et for nordre del.

Havnen ligger på Sør-Fugløy.

Det er plass til 4 båter på størrelse med min ved brygga.

Vi gikk turen langs fjæra fra sør til nord og opp det karakteristiske sandtaket som er i nord.

Vi brukte hele dagen og ikke overalt hvor det er helt klart hvor løypa går og man må stedvis gå over rullesteinene.

Fugløya har en karakteristisk form fra både nord og sør.

De markerte toppene er fra vest Hagtind (765 moh), Skiftesåfjellet (723 moh), Stortindene (595 moh), Geitkollen (347 moh) og lengst øst den bratte Ramntinden (222 moh).

Flyvesand.

Sandtaket ser merkelig ut i fra sjøen der hvor det nærmest renner sand ut fra fjellet.

Enkelte har spekulert i at det er havet som banker sand opp gjennom et hull i fjellet.

Mer sannsynlig er det kanskje at sanden blir blåst oppover mellom fjellsidene her.

Mye rart vi finner på tur og alt må sjekkes ut.

Et fruktbart jordsmonn har gjort at det har bodd folk på øya i lang tid.

Etter 2. verdenskrig bodde det om lag 200 personer på Fugløya.

Så sent som i 1960 hadde øya 124 innbyggere.

I dag brukes husene i all hovedsak som feriehus.

En vestlig del av øya er vernet som Fugløya naturreservat.

Innenfor reservatet ligger vrakdeler etter et tysk fly som styrtet her den 22. mai 1942.

Også i 1968 styrtet et fly på Fugløyfjellet, og begge ombord omkom.

Den nordøstlige delen av øya er preget av en svært god fjellkvalitet.

Dette gjør stedet til et populært reisemål for fjellklatring (mer spesifikt klatring på naturlige sikringer og buldring).

Klatringa på Fugløya er beskrevet i klatreføreren «Polarsirkelklatring».

Siden 2009 har Bodø Klatreklubb arrangert en klatrefestival i begynnelsen av august.

Festivalen hadde i 2010 også status som nasjonal klatresamling.

Inndyr

Seglar forutan vind.

Mellom bygene glimter det til.

Temperaturen er rundt 5 grader og det holder myggen unna.

Det er grei havn, som til tider er populær blant båtfolk.

Ved Inndyr er det kort vei til flott turterreng.

Under en time å komme seg opp på rundt 300moh og delvis over tregrensen her.

Inndyr var allerede på begynnelsen av 1600-tallet et viktig sted i Nordland.

Et sted som byr på fine muligheter og noen overraskelser.

Og om stedet kanskje ikke har den samme sjarmen som man finner ved de mest kjente stedene i Nord-Norge.

Men så er det en veldig fin beliggenhet.

Ikke for stort og heller ikke for lite tenker jeg.

Ikke for langt nord og med grei avstand til Bodø.

Marisko

På grunn av den kalkrike grunnen har området rundt Inndyr en særlig stor forekomst av ulike typer orkidéer.

Marisko som vi fant har rødprikket, glatt staminodier som fungerer som landingsplass for insekter som tiltrekkes blomsten av duften.

De fleste insektene ramler imidlertid ned fra denne landingsplassen og havner i «bollen».

For å komme ut igjen må insektet krype bakover mot lyset som slipper inn gjennom to «vinduer» bak i bollen og presse seg ut i bakre kant av blomsten.

Før insektet slipper fri må det først passere arrflikene og deretter pollenknappene.

Slik sikres krysspollinering.

Var litt tilfeldig at jeg valgte en annen vei ned fra fjellet og passert dette spesielle stedet.

Tenkte litt på myten om ættestupet, hvor man så for seg at de gamle i vikingtiden valgte av ære å hoppe når de ble til en byrde.

Noe som sannsynligvis ikke stemmer med virkeligheten.

Vi fant og hull hvor det strømmet vann ut og kanskje det var en ungdomskilde.

Sandhornøya

Sandhornet

Sandhornøya er den største øya i Gildeskål kommune i Nordland.

Den har et areal på 102,91 km².

Øya domineres av fjellet Sandhornet, som er 993 moh. 

Grei havn

Her er det butikk og god havn med muligheter for dusj.

Byttebibliotek

Her er det hurtigbåtanløp og i venterommet et genialt byttebibliotek.

Det passet perfekt å bytte til seg noen bøker nå som det var dager med vind og regn.

Ved Våg ligger også Blixgården, hvor salmedikteren Elias Blix vokste opp.

Han var en norsk teolog, politiker (V) og salmedikter. 

Han ble professor i hebraisk 1879 og var kirkestatsråd i perioden 188488.

Han har skrevet en rekke salmer, og mange av disse er tatt med i ulike norske salmebøker.

Våg rett ut mot Sørfugløy

Fint å gå tur her og fra baksiden skal det være mulig å komme seg opp til toppen av Sandhornet.

Grunnet været og tåke på toppen droppet vi det.

Vi brukte heller tiden på å samle granskudd og lage granskuddsirup til pannekakene.

Arnøy

På svai ved Sør-Arnøy

Det er to Arnøyer her i Gildeskål med Sør og Nord-Arnøy.

Disse er forbundet med en bru.

Man må ta en ferge fra Sør-Arnøy for å komme inn til fastlandet.

Krokholmen

Krokholmen har gjestehavn.

Det virker som om det er historikk med usikkerhet rundt drift av dette stedet som har hatt flere forskjellige eiere.

På kartet ser det og litt rart ut ved brygga. VeliHavn melder at det skal være tre meter.

Jeg sendte melding til kartverket siden jeg oppfattet på kartet at dette er beskrevet som grunt område.

Arn betyr ørn. Denne hadde dessverre hatt ublidt møte med høyspenten her.

Butikk og kai Sør-Arnøy

Øyene er typiske for en del tilsvarende steder i nord.

Sommerboliger og noen fastboende, oppdrettsnæring og turistfiske.

Nytt anlegg Arnøybrygga

Nord-Arnøy

Vi tok båten bort på gjestebrygga på nord som var grei og visstnok er populær til tider.

Plass til noen båter og grei dybde ytterst for seilbåter.

Sjekket ut kystfortet.

På nord-Arnøy er det Tysk festningsanlegg fra 2.verdenskrig, bygd 1941/42.

På stedet står 3 originale 15 cm kanoner og det finnes kommandotårn, bunkre og tufter etter leirområdet. 

Hjemmevernet overtok anlegget etter krigen før anlegget ble såkalt narrefort.

Altså ikke operativt selv om det skulle gi inntrykk av det.

Flatt område og fint å gå små turer her.

Vel verdt å gå innom her å sjekke ut litt.